I
Norges Rugbyforbund (NRF) ønsker vi at du sier ifra om uetisk atferd som er i
strid med våre verdier, svekker NRFs omdømme og/eller øvrige kritikkverdige
forhold.
Norsk idrett har nulltoleranse for en hver form for diskriminering og trakassering. Dette betyr at det alltid skal reageres på slike handlinger.
NIF har utarbeidet en veileder for håndtering av slike saker og bistår som regel særforbund som mottar et slikt varsel: Veileder
Hva
kan du varsle om?
Eksempler
på hva det kan varsles om er:
- Brudd på konkurransereglementet
- Brudd på etiske retningslinjer
- Seksuell trakkassering og overgrep
- Mobbing, trakassering og diskriminering
- Økonomiske misligheter
- Personvern og informasjonssikkerhet
- Forhold som utgjør en fare for personers liv og helse
- Rusmisbruk
- Andre kritikkverdige forhold
Hva
bør et varsel inneholde?
Lurer du på hva et varsel kan eller bør inneholde: Her kan du lese mer om kravet til forsvarlig varsling.
Husk at: Det viktigste er ikke hvordan du varslet men at du varsler
Hvordan
og til hvem varsler jeg?
Gjelder varselet noe i din klubb. Er du medlem i klubb bør du varsle leder i klubb. Dette kan du gjøre ved personlig oppmøte eller skriftlig i en e-post. Dersom du er leder eller styremedlem i klubb, bør du varsle Idrettskretsen. Oversikt over Idrettskretsene i NIF finner du her:
Uønsket forhold eller klager i Norges Rugbyforbund bør sendes direkte til generalsekretær eller til president i forbundet. Kontaktinfo finner du her. Bruk helst varsel i emnefeltet.
Brudd på konkurranseregler behandles av disiplinærkomiteen i Norges Rugbyforbund: disiplin@rugby.no
Hvordan
håndteres varsler i Norges Rugbyforbund?
Disse
grunnleggende prinsippene skal legges til grunn ved håndtering av et varsel:
- Den som varsler skal beskyttes mot gjengjeldelse
- Alle varsler skal tas alvorlig
- Mottaker av et varsel skal alltid sørge for en forsvarlig behandling av saken
- Varslingssaker skal behandles fortrolig. Fortrolighet innebærer i denne sammenheng at identiteten til varsler og den/de det ev. er varslet om, ikke skal gjøres kjent for flere enn det som er nødvendig for den videre behandling av saken
- Den som har varslet skal få bekreftelse på at et varsel er mottatt, og få informasjon om utfallet av saken, med mindre varsler er anonym
Mottaker
av varselet skal foreta nødvendige undersøkelser av varselet snarest mulig og
iverksette egnede tiltak på grunnlag av resultatet av sine undersøkelser. Det
må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle hvem som skal involveres i den
videre behandlingen i saken. Varsler skal gis mulighet til å legge fremme sitt
syn på saken, og skal gis mulighet til å la seg bistå av en tillitsperson.
Dersom
det igangsettes nærmere undersøkelser av en sak skal den/ de det blir varslet
om gjøres kjent med varselet, hvilke opplysninger som er gitt og få muligheten
til å komme med sin versjon av saken. Den det er varslet om skal få anledning
til å la seg bistå av en person denne har tillit til.
I
saker hvor det av hensyn til politietterforskning er viktig at vedkommende det
er varslet om ikke gjøres kjent med varslet, vil det ikke bli orientert om
varselet.
Dersom
utfallet av saken viser at det ikke foreligger kritikkverdig forhold, skal de
involverte i saken får tilbakemelding om at saken er avsluttet. Dersom det ikke
er funnet kritikkverdige forhold, og den det er varslet om også er gjort kjent
med varslingen, gis en tilbakemelding til både varsler og den det er varslet
om. Tilbakemeldingen gis så raskt som mulig, og skal gis på en slik måte at den
det er varslet om kan oppleve å være fri for mistanke. Dersom den det varsles
om ikke har vært involvert i saken og det ikke har fremkommet noe kritikkverdig
forhold, vil det i utgangspunktet ikke være naturlig å gi tilbakemelding til
vedkommende.
De
som har behandlet varselet skal utarbeide en logg i alle saker som de mottar,
hvor det fremgår om saken ble behandlet, hvordan den ble behandlet, hvem som
deltok og resultatet av varslingen. Logg og øvrige saksdokumenter skal
arkiveres og lagres som fortrolig på betryggende måte.