Rugbyhåndboken |
|
Rugbyspillets filosofi og grunnleggende ideologi
Rugby - hva er det? Rugby er en lagsport, og i likhet med de fleste andre lagspoter er målet - gjennom samarbeid - å vinne over ett annet lag ved bruk av forskjellige ferdigheter:
Det er med andre ord behov for spillere med forskjellige kvaliteter på et rugbylag:
Alle mennesker uansett høyde, vekt eller kjønn har således en plass på en rugbybane. Rugby er en fysisk hard sport - men det er ikke et brutalt spill. Det er et spill som medfører mye fysisk kontakt mellom deltagerne. Til tross for dette er det ikke mer skader i rugby enn i andre typer lagspill (f.eks fotball eller håndball). Utenom disse faktorene krever rugby fremfor alt intenst lagarbeid. Den enkelte spiller skal støtte sine lagkamerater. Bare en samlet laginnsats vil føre til seier. Rugby, i mye større grad enn andre lagidretter, fokuserer om to hoveddeler: Den ene delen er fokus på fysisk styrke og intenst lagspill, mens det i den andre delen (i åpent spill) fokuseres på en høy grad av spilleforståelse og ballbehandling mellom spillere. For at laget skal utføre disse oppgavene deles laget i to, en gruppe av "forwards" (i alt 8 spillere) og en av "backs" (i alt 7 spillere). Alle disse til sammen 15 spillere - som er på banen samtidig - har også individuelle oppgaver i spillet. Selv om alle kan delta i ballbehandling, løping med ball og tackling - dvs. rent generelle ferdigheter - er de til en stor grad også spesialister i hver sin posisjon på banen. Hensikten med rugbyspillet Hensikten med spillet er at to lag, normalt med 15 spillere på hvert lag, etter prinsippene for "fair play" - god sportslig oppførsel - og etter de lover og regler som er fastsatt for spillet - med bæring, kasting, sparking og plassering av ballen på bakken, skal forsøke å score mest mulig poeng. Laget som scorer mest poeng erklæres som vinneren av kampen. (NB: Det spilles også 7-manns og 10-manns varianter av rugby). Det foreligger først og fremst to primære prinsipper for at hensikten med spillet skal kunne oppnås. Det er
I rugbyspillet, i likhet med mange andre ballspill, er grunnprinsippene basert på at det laget som er i angrep (har ballen) har som mål å score poeng, mens det laget som er i forsvar skal prøve å vinne tilbake ballen slik at de kan angripe selv og score poeng. Forskjellen mellom rugby og andre idretter i måten spillet skal utføres er:
Alt dette er det som gir sporten sitt idrettslige særpreg. Utdypinger 1. Konkurranse om ballbesittelse Konkurranse om ballbesittelse er nøkkelprinsippet i rugbyspillet. Dette er integrert i alle delene av spillet: i kontaktsituasjoner, i åpent spill, når spillet er satt i gang fra klynger, innkast og ved spark (avspark og andre spark som setter i gang spillet på nytt). Konkurransene må være upartisk - i den forstand at hvis et av lagene skal få noe fordel, må det være som et resultat av den handlingen som er foretatt på forhånd under spillets gang, og skal gi et speilbilde av graden av ferdigheter som laget har vist. Eksempel: hvis det ene lag ikke klarer - gjennom egne spilleteknikker - å holde ballen innenfor spillefeltet, får motstanderen fordel av å kaste ballen inn ved innkastet. Hvis ballen blir mistet eller kastet forover, får motstanderen fordel av å sette ballen inn i påfølgende klynge. 2. Kontinuetet i spillet - Angrep Laget som har ballen skal angripe ved å passe ballen, bære eller sparke den forover. Laget skal kunne bruke spillefeltet på tvers av banen og også det området som er mellom dem selv og motstanderne, til å sette i gang sitt angrepsspill. Ved å angripe på denne måten skal laget som har ballen forsøke å score mest mulig poeng. Dette kan også bety at når ballen blir midlertidig stanset på veien framover på banen, må det angripende laget omgruppere seg - bak ballen - og kan deretter sette i gang angrepet på nytt. 3. Gjenvinning av ballen - Forsvar Når ballen har gått tapt, skal motstanderen forsøke å stoppe laget som har ballen, i første omgang ved å fornekte dem både tid og spillerom for at de skal kunne føre ballen framover banen. Målet er å vinne ballen tilbake så snart som mulig for selv å kunne angripe på nytt. Målet for forsvaret er også å opprettholde kontinuitet i spillet, slik at de kan gjenvinne ballen. 4. En flersidig spill De kollektive prinsippene beskrevet i 1, 2 og 3 gjør rugby til et flersidig spill. I denne sammenheng kan spillere utøve enten individuelle eller supplerende ferdigheter, som gjør dem i stand til å jobbe alene eller i grupper av forskjellige størrelse. Dette fører til at rugby har plass til spillere med et bredt spektrum av både tekniske og fysiske ferdigheter. Mens spillerne i utgangspunktet skal inneha grunnleggende felles spilleferdigheter og forståelse, betyr det imidlertid også at spillere skal kunne spesialisere seg til en posisjon på laget som passer best til deres egne spilleferdigheter. 5. Belønning og straff I rugby belønnes det laget som gjennomfører sitt spill på den mest fremgangsrike måte - etter prinsippene om ballbesittelse og kontinuitet og som i tillegg tar hensyn til spillets lover og regler - med en "fordel" i spillet (i forhold til motstanderen). Denne "fordel" skal føre til at de får bedre rom og tid til å utøve sine egne spilleteknikker. Når et lag vinner ballen skal de få nok rom når spillet begynner igjen for at de skal kunne utøve prinsippene som er beskrevet i "Hensikten med rugbyspillet".
|