Det norske kvinnelandslaget i Rugby

Husker du hvorfor du valgte å studere i Storbritannia? Hvorfor ville du hit til dette regntunge landet? Noen kom kanskje ikke inn på det den studieretningen de håpet på i Norge. Storbritannia var en lett måte å sno seg ut av år med poengsanking. Noen hadde sikkert bare lyst på en forandring, man blir jo lei av brunost og Arne Scheie etter hvert. Atter andre hadde sett seg ut et så utradisjonelt fagområde at lille Norge knapt visste hvilket institutt faget kom innunder. Det er lov å velge en fagkombinasjon litt utenom det vanlige, men fortvil ikke hvis du studerer noe rasende vanlig. Det finnes flere måter å være original på. Med et par universitetsmåneder under beltet lærer man fort at studentlivet består av så mye mer en studier. Ta sport for eksempel. Som norsk student ved et britisk universitet har du sjansen til å prøve ut idretter som sjelden er å se på heilnorsk jord. Du kan spille cricket, den eneste sporten i verden (muligens med unntak av sjakk) hvor det spises lunch mellom omgangene og hvor draktene fortsatt er hvite når spillerne går av banen. Eller hva med nettball, spesielt utviklet for jenter med lange negler som ikke er så glade i kroppskontakt? Og hvis du spiller på Norges damelandslag i rugby tilhører du virkelig en minoritetsgruppe.

Tro for all del ikke at rugby er en ny sport i Norge. Det har eksistert et mer eller mindre velfungerende herrelag i Oslo siden 1964, mens Stavanger og Bergen fulgte hakk i hæl takket være oljeindustriens mange utenlandske arbeidere. For damer derimot er rugby en nyetablert idrett. Det første laget i Norge startet i Horten i 1998. Noen av kjærestene til spillerne på Hortens herrelag var lei av å stå på sidelinjen og klarte i 1998 å finne nok spillere til et 7-manns lag. Damelagene i Trondheim og Bergen har en liknende historie å fortelle. Eivor Skaug, kaptein på NTNUI Rugby i Trondheim forklarer at det var en blanding av kjærester og jenter som hadde oppdaget rugby gjennom utenlandsopphold som grunnla klubben i 1999. Per i dag finnes det i tillegg lag i Oslo, Stavanger, Aas og Arendal.

Hvis du ikke befinner deg i rugbyens innerste sirkler føler du deg kanskje litt på jordet. Er ikke rugby den sporten hvor alle slenger seg oppå hverandre i en diger mølje? Du har kanskje hørt rykter på universitetet om våte kvelder på puben og onde innvielsesritualer for lagets nye spillere? Du er på rett spor. Sporten startet i byen Rugby i England ved at en kar kalt Ellis plukket opp fotballen med hendene. I følge legenden var alt dermed duket for det som kom til å bli Storbritannias største overklassesport. Arbeiderklassen spilte fotball, det var privatskolene som tok rugby under sine beskyttende vinger. Siden den gang har sporten spredd seg ved hjelp av koloniseringskip og emigranter til alle verdens kontinenter. Ballen kan bare kastes bakover, men kan sparkes forover. Man scorer 5 poeng dersom man klarer å legge ballen over dødlinjen på en kontrollert måte, noe som kalles et try. Man får da sjansen til å sparke over tverrliggeren og gjennom de to stolpene på målet, noe du bør ha skjønt at Jonny Wilkinson er god til med mindre du har levd i en grotte siden midten av oktober. Man takler motspillere ved å kaste seg i bena på dem eller holde dem igjen på en hvilken som helst annen måte (med få, men viktige unntak). I rugby skal det være 15 spillere på banen, noe som har skapt en del del trøbbel for de norske damelagene på klubbnivå. Klarer de å få til 10-manns rugby er de fornøyde. For at alle skulle få sjansen til å spille skikkelig rugby ble det norske damelandslaget dannet i år 2000. De spilte sin første kamp i 2001 mot Sverige og tapte solid 107-0, ikke akkurat noe å skrive hjem om. "Målet er å få et lag som er så sammensveiset og som har så mange erfarne spillere at vi kan møte andre land og føle at vi ikke lenger er nybegynnere", sier Helena Rønning, kaptein for damene. Det kan se ut som om Norges damer er på rett vei. I mai 2003 slo de Danmark i en ulidelig spennende kamp i B-finalen i EM i Nederland, en seier Rønning beskriver som "det største som har hendt meg på en rugbybane". Neste store mesterskap er VM i Toulouse i 2004 og landslaget har for lengst begynt oppkjøringen for å for- svare Norges ære. "Vi skal aldri tape til Danmark", smiler Rønning.

Noen ganger virker imidlertid slike mål uoppnåelige. Rugby står overfor enorme utfordinger i Norge, både på herre-og damesiden. Det at nordmenn flest tror rugby er det samme som amerikansk fotball er et hinder i seg selv og rekrutteringen går sakte. "Publikum må vite om sporten for å få lyst til å se en kamp, men rugby får liten omtale i media som er det største markedsføringsorganet ut til publikum", sier Wencke Vooren, tidligere spiller og nåværende fysioterapeut for damelandslaget. Norges klima innbyr heller ikke alltid til fysisk takletrening eller klyngespill på bakken og Norges geografi er også begrensende for sporten. Alle klubbene i Norge må reise langt for å spille kamper og landslaget må utenlands for å konkurrere på det nivået de ønsker. Uten sponsorer går det hardt utover spillernes kontoer: "De største begrensningene for meg er kostnadene og at mulighetene for å utvikle seg som rugbyspiller ikke er gode nok", sier Eivor Skaug. "Det finnes jo ingen utbygde anlegg for rugby i Norge og på grunn av fotballens popularitet stiller vi alltid i siste rekke ved utdeling av treningstid", sukker hun.

Fordommer opplever jentene imidlertid sjelden. "Mange tror det er en fryktelig voldelig og ukontrollert sport, men de fleste er samtidig nysgjerrige og vil vite mer", sier Wencke Vooren. Internasjonal statistikk viser at rugby ikke har flere skader enn fotball, men Vooren påpeker at det er viktig med god takle- og fallteknikk dersom man vil unngå alvorlige skader i nakke, hode og rygg. "Er man urutinert eller dårlig trent blir sjansene for skader mangedoblet", sier hun. Man kan lure på hva som motiverer damelandslaget til å fortsette på tross av alle utfordringene."Det er nok følelsen av å kunne bidra, være en del av et utviklende og givende miljø samt gleden over å spille, ikke bare vinne, som motiverer meg", sier Eivor Skaug, en ihuga landslagsspiller. "Og så ser vi jo fremgang på noen områder", tilføyer Rønning. "Denne sesongen skal vi for første gang ha en dameserie i Norge, både for 7-manns og 15- manns rugby. Det blir en ny æra for sporten".

Det sosiale er også viktig. Mange av jentene kom hjem etter utenlandsopphold hvor de spilte rugby og savnet livet på puben. I Storbritannia har alle rugbylag sin stampub og Norges damelandslag er intet unntak: "Vi tar gjerne en fest etter kampene, det er jo en del av rugbykulturen", for- klarer Skaug. Rugby, pub og øl hører liksom sammen ser det ut som, til og med i Norge. Så når dine dager som student er talte og du vender nesen hjem mot nord vet du kanskje hvor du kan finne igjen litt av sjarmen fra den britiske studietiden. Ta en tur på pub med landslaget! Og hvis du trodde at bare damer av det store og grove slaget spilte rugby bør du ta en titt på Helena Rønning. Hun måler 156cm på sokkelesten. "Det eneste som er viktig i rugby er at man er uredd og glad i å bruke seg selv fysisk og psykisk", sier hun. Anyone for rugby and beer?